Menisk rive | Diagnose og behandling for fysioterapeuter

Menisk rive | Diagnose og behandling for fysioterapeuter
Menisken er avgjørende for stabilitet, støtdemping, fordeling av krefter, smøring i kneet samt propriosepsjon. ( Englund et al. 2009 ) Den mediale menisken har form av en C og er omtrent 3 cm bred og 4-5 cm lang. Det bakre hornet på menisken er større enn dets fremre del. Det mediale hornet er vanligvis festet til tibia. Det fremre hornet er løst hos 3-14 % av befolkningen. Generelt har den mediale menisken et godt kapselfeste via koronarbåndene.
Den laterale menisken har form av en halvsirkel og har en større tibial overflate enn den mediale menisken. Den er omtrent 3 cm bred og 3-4 cm lang og er festet til tibia anteriort og posteriort. Leddbåndsfestet til lateral menisk er mindre utviklet, noe som gir større bevegelsesfrihet enn mediale menisk.
Meniskskader er hovedsakelig forårsaket av rotasjon av et bøyd kne til ekstensjon ( Bansal et al. 2002 ).
Alle bevegelser som kan føre til ligamentskader i kneet kan også forårsake meniskskader ( Solomon et al. 2002 ). Av denne grunn ses ofte meniskrifter sammen med rifter i fremre korsbånd (ACL). Ved akutte skader rives den laterale menisken oftere enn dens mediale motstykke ( Smith et al. 2001 ). På den annen side rives den mediale menisken oftere hos pasienter med kronisk ACL-insufficient knær som lider av et nytt traume ( Murrel et al. 2001 , Keene et al. 1993 , Irvine et al. 1992 ).
Disse forskjellige scenariene fører også til en annen lokalisering og type brudd: Ved en medial meniskrivning (med kronisk ACL-rivning) ses oftere perifere rupturer i dorsalhornet og ved en lateral meniskrivning (ved akutt ACL-rivning) ses flere rupturer i dorsalhornet hhv. den midt-laterale tredjedelen. ( Shelbourne et al. 1991 , Thompson et al. 1993 , Smith et al. 2001 ).
Meniskene kan bli skadet gjennom akutte traumer eller langvarig overbruk. Delvise eller fulle rifter i den mediale eller laterale menisken er videre kategorisert i:
– Vertikale/langsgående rifter kan utvikle seg til bøttehåndtak
– Radielle/tverrgående rifter kan utvikle seg til papegøyenebb-rivninger
– Horisontale rifter kan utvikle seg til Flap-tears
Epidemiologi
Forekomsten av en meniskskade hos allmennlegen er estimert til 2 av 1 000 pasienter per år med et mann:kvinne forhold på 2,5:1 ( Belo et al. 2010 ). I en prospektiv kohortstudie i primærhelsetjenesten i Nederland ble 35 % av pasientene mellom 18 og 65 med en akutt kneskade diagnostisert med en meniskrift. I den samme studien hadde 11 % en kombinert ACL og meniskrivning, mens 9 % hadde en kombinert medial kollateral ligamentrivning og meniskrivning ( Kastelein et al. 2008).
Mens traumatiske rifter ofte forekommer i meniskens periferi og sees hos pasienter yngre enn 30, har mer komplekse og degenerative mønstre en tendens til å oppstå hos eldre voksne (Poehling et al. 1990) .
Det bør nevnes at meniskavvik sett på MR ser ut til å være ekstremt vanlige også i den asymptomatiske befolkningen.
I en studie av Beattie et al. (2005) 43 av 44 asymptomatiske individer med gjennomsnittsalder på 41,1 (aldersspenn 20-68) viste minst én menisk abnormitet.
27 individer (61,4 %) hadde abnormiteter i minst tre av de fire regionene i kneet.
Det er viktig å legge til at meniskrifter kan føre til kneartrose (OA), men kneartrose kan også føre til en spontan meniskrift gjennom nedbrytning og svekkelse av meniskstrukturen ( Englund et al. 2009 ). Mens forekomsten av meniskrifter er svært høy hos asymptomatiske individer, har Bhattacharyya et al. (2003) fant en signifikant høyere frekvens av meniskrifter hos personer med symptomatisk OA. På toppen av det, en studie av Hunter et al. (2006) fant en sterk sammenheng mellom meniskskade og brusktap .
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Klinisk bilde og undersøkelse
En meniskskade kan forårsake smerte og ødem og et låsende kne under fleksjon og ekstensjon.
Sjansen for en menisklesjon øker i tilfelle pasienten er eldre enn 40 år og har lidd av et rotasjonstraume under vektbæring av kneet, noe som gjør fortsatt aktivitet umulig. Videre gjør en poppende følelse under traumer en menisk rift mer sannsynlig ( Wagemakers et al. 2008 ).
Ytterligere kliniske tegn og symptomer inkluderer ( Decary et al. 2018, Wagemakers et al. 2008 ), :
– Isolert medial eller diffus plassering av knesmerter
– Kneplager med progressiv utbrudd i degenerative meniskrifter
– Milde til sterke smerter mens du svinger på kneet under daglige aktiviteter eller sport
– Leddhevelse 12-24 timer etter traumer
– Ømhet i leddlinjen
– Redusert AROM
– Smerter i bevegelsesområdet
Fysisk undersøkelse
Shrier et al. (2010) hevder at den fysiske undersøkelsen for meniskrifter er annerledes enn diagnostiske tester ettersom meniskrenner er heterogene i naturen, for eksempel bakre vs fremre tårer. Derfor begrunner forfatterne at sensitivitets- og spesifisitetsverdier ikke bør stoles på for meniskskader, men valget av fysiske tester bør heller baseres på logikken som ligger til grunn for hvordan ulike tester belaster ulike deler av menisken.
En annen veldig vanlig test for å diagnostisere menisk tårer er Appley Test:
Andre ortopediske tester for å vurdere patellofemoral smerte er:
- Joint Line Tenderness
- Hoppskilt / Finochietto-test
- Thessalienprøve
- Eges test
- Duck Walk Test
- Sprett hjem test
ROLLEN TIL VMO OG QUADS I PFP
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Behandling
Meniskektomi eller delvis kirurgisk meniskreparasjon er en av de vanligste ortopediske operasjonene over hele verden. Imidlertid har denne prosedyren i løpet av de siste tiårene kommet under ild da flere randomiserte kontrollerte studier har vist like tilfredsstillende resultater med konservativ behandling. Videre gjennomførte Sihvonen et al en randomisert studie som sammenlignet artroskopisk partiell meniskektomi med falsk kirurgi som ikke viste noen forskjell og en enda litt høyere risiko for å utvikle kne-OA 5 år etter operasjonen. La det synke inn et øyeblikk.
Så den beskrevne konservative behandlingen av meniskriver i litteraturen innebar vanligvis en kombinasjon av oppvarming, bevegelsesutslag, styrke og leddkontroll/proprioseptive øvelser utført i 2-3 økter per uke i løpet av 12 uker. Disse øktene ble enten overvåket eller gjort uavhengig av pasienten. Pasientene ble vurdert med validerte utfallsmål som KOOS, Lysholm kneskåre, Tegner aktivitetsskala og isokinetiske styrkemålinger.
Vi vil presentere et par treningsprogresjoner for hvert domene:
Sørg for å identifisere de spesifikke behovene til pasienten din. For noen mennesker kan for eksempel et utfall være nødvendig for deres ADL eller arbeid, slik at du også vil inkludere dem i treningen din. Dette er også en lang liste med øvelser, og vi bør ikke overvelde pasientene våre med massevis av øvelser. Hold det til minimum 3-5 øvelser.
Hva med pasienter med mekaniske symptomer som knelåsing eller fangst?
Sihvonen et al. (2016) sammenlignet resultatene fra 900 påfølgende pasienter med symptomatisk degenerativ knesykdom og meniskriv som gjennomgikk artroskopisk partiell meniskektomi. De sammenlignet deretter resultatene av pasienter med mekanisk knestopp eller låsing og pasienter uten mekaniske symptomer. Overraskende nok og i åpenbar kontrast til den rådende konsensus og de fleste retningslinjer anbefalingene, indikerer studien at en preoperativ selvrapportering av mekaniske symptomer faktisk er assosiert med et mindre gunstig resultat av kirurgi enn fravær av disse symptomene. Av alle pasienter med mekaniske symptomer ble låsing eller fangst lindret hos bare 53 %. Samtidig opplevde 11 % av pasientene uten tidligere mekaniske symptomer låsing eller inngrep etter operasjonen.
Et av hovedfunnene i studien var at mekaniske symptomer var mer utbredt hos pasienter med kne-OA. Disse dataene antyder at mekaniske symptomer faktisk kan tilskrives generell knedegenerasjon, snarere enn en distinkt lesjon som en degenerativ meniskrift.
Progressiv treningsterapi bestående av nevromuskulære og styrkeøvelser for underekstremitetene, hovedsakelig quadriceps, og utført 2-3 ganger i uken i en varighet på 12 uker, har vist seg å være effektiv hos middelaldrende pasienter med degenerative meniskrifter ( Kise et. al. 2016 ). Selv om effektiviteten av et treningsprogram for yngre pasienter under 40 med traumatiske meniskrifter ennå ikke må bevise sin effektivitet, er det generelle fokuset for trening ikke annerledes sammenlignet med degenerative tårer.
Referanser
Følg et kurs
- Lær fra hvor som helst, når som helst og i ditt eget tempo
- Interaktive nettkurs fra et prisvinnende team
- CEU/CPD-akkreditering i Nederland, Belgia, USA og Storbritannia
Øk behandlingssuksessen hos pasienter med knesmerter
Hva kundene har å si om dette nettkurset
- Esra06/02/25Leuk en nuttig! Leuke cursus. Leuke afwisseling tussen tekst, video en toetsjes. Prettig dat de tekst in het Nederlands was.Linda Valk01/01/25Pfp syndroom cursus Hele fijne cursus, met duidelijke uitleg, zowel theoretisch als praktisch duidelijk.
- Erik Plandsoen31/12/24PFP & Hoffa fat pad syndrome Hele fijne cursus, met duidelijke uitleg, zowel theoretisch als praktisch duidelijke oefeningen.Anneleen Peeters22/12/24Great! Super interesting and insightful. Definitely a great tool to freshen up and expand on previous knowledge.
- Ronald Dols13/12/24Top cursus Mooie holistische benadering van een veelvoorkomend probleem.Olivier21/11/24Goede cursus! Hele goede cursus!
- Berfin Karagecili03/09/24Patellafemoraal pijn en fat pad syndroom Patellafemoraal pijn en fat pad syndroom
Hele duidelijke uitleg met instructie video’s. de tussentijdse toetsen waren ook handig om zo 100% uit je stof te kunnen halen.Martijn de Bruijn24/05/24PATELLOFEMORAL SMERTE & FAT PAD SYNDROM Det var et flott kurs av Claire!! Fin forklaring på undersøkelsen og behandlingsformene.
Også de sportsspesifikke delene var veldig nyttige. - Jean-Christophe Di Ruggerio04/03/24PATELLOFEMORAL SMERTE & FAT PAD SYNDROM Flott kurs med en kneekspert!Seppe van den Audenaerde09/12/23PATELLOFEMORAL SMERTER OG FET PAD SYNDROM FLOTT KURS SOM ÅPNET MIN SYN PÅ KNESMERTER
På grunn av måten Claire ser på kneleddet og dets omkringliggende ledd, lærte jeg mye og det åpnet øynene mine. Kommer garantert til å se på de andre kursene hennes! - Alvin Chi24.07.23PATELLOFEMORAL SMERTER OG FET PAD SYNDROM BESTE PFPS-RESURSEN JEG HAR FANT
Jeg kan ikke anbefale dette kurset nok. Jeg snublet over dette kurset gjennom fysiotutorens podcast, og Claires episode der fascinerte meg nok til å kjøpe kurset. Som en som behandler PFPS hver dag, har jeg ennå ikke funnet en ressurs som prøver å tilpasse behandlingen for pasienten i stedet for å behandle alle pasienter likt. Claire går i detalj om hvordan fysiske undersøkelsesfunn fører til ulike behandlingsalternativer. Jeg skulle ønske dette kurset var tilgjengelig for 10 år siden. Jeg anbefaler dette kurset på det varmeste og håper Claire fortsetter å bidra med flere kurs om fysiotutorer!Cesare Cambi15.06.23PATELLOFEMORAL SMERTER OG FAT PAD SYNDROM KURS ABSOLUTT UTROLIG
Kurset har gitt meg en veldig dyp og praktisk innsikt i PFPS sine pasienter. den var full av fine og viktige kliniske og praktiske tips for daglig bruk, noe jeg likte og satte stor pris på
Jeg personlig likte best avsnittene angående vurderingsstrategier og teknikkene til spenne og taping, men totalt sett et must-do-kurs for alle som er interessert i å forbedre hans/hennes ferdigheter i behandling av knesmerter. - Lorna Thornton-McCulagh14.06.23PATELLOFEMORAL SMERTER OG FET PAD SYNDROM TAKK GOD FOR CLAIRE PATELLA
For et strålende kurs. En kollega hadde deltatt på kurset hennes og anbefalte det til meg - jeg hadde aldri hatt lyst til å delta i London, så da det kom på nett grep jeg muligheten. Claire P presenterer alltid komplisert materiale tydelig og grundig uten normal fysioterapeut pomp og omstendighet. Dette kurset har blitt godt undersøkt med oppdatert bevis og godt formidlet - TAKK FOR CLAIRE PATELLAGeorge Hill12.05.23PATELLOFEMORAL PAIN & FAT PAD SYNDROM Utmerket kurs av Claire Robertson, jeg likte det. Lærte så mye!. Godt jobbet fysiotutorer, fortsett med det gode arbeidet dere gjør. - Hannah Toppets06/12/22PATELLOFEMORAL SMERTE OG FETT PAD SYNDROM PFP & FAT PAD SYNDROM
Flott bane med fine videoer og tydelig info om objektene. Også kjekt å ha en liten quiz etter hvert kapittel. Fint å vite hvordan man taper og sportsspesifikk rehabilitering.