Menisk rive | Diagnose og behandling for fysioterapeuter
Menisk rive | Diagnose og behandling for fysioterapeuter
Menisken er avgjørende for stabilitet, støtdemping, fordeling av krefter, smøring i kneet samt propriosepsjon. ( Englund et al. 2009 )
Den mediale menisken har form av en C og er omtrent 3 cm bred og 4-5 cm lang. Det bakre hornet på menisken er større enn dets fremre del. Det mediale hornet er vanligvis festet til tibia. Det fremre hornet er løst hos 3-14 % av befolkningen. Generelt har den mediale menisken et godt kapselfeste via koronarbåndene.
Den laterale menisken har form av en halvsirkel og har en større tibial overflate enn den mediale menisken. Den er omtrent 3 cm bred og 3-4 cm lang og er festet til tibia anteriort og posteriort. Leddbåndsfestet til lateral menisk er mindre utviklet, noe som gir større bevegelsesfrihet enn mediale menisk.
Meniskskader er hovedsakelig forårsaket av rotasjon av et bøyd kne til ekstensjon ( Bansal et al. 2002 ).
Alle bevegelser som kan føre til ligamentskader i kneet kan også forårsake meniskskader ( Solomon et al. 2002 ). Av denne grunn ses ofte meniskrifter sammen med rifter i fremre korsbånd (ACL). Ved akutte skader rives den laterale menisken oftere enn dens mediale motstykke ( Smith et al. 2001 ). På den annen side rives den mediale menisken oftere hos pasienter med kronisk ACL-insufficient knær som lider av et nytt traume ( Murrel et al. 2001 , Keene et al. 1993 , Irvine et al. 1992 ).
Disse forskjellige scenariene fører også til en annen lokalisering og type brudd: Ved en medial meniskrivning (med kronisk ACL-rivning) ses oftere perifere rupturer i dorsalhornet og ved en lateral meniskrivning (ved akutt ACL-rivning) ses flere rupturer i dorsalhornet hhv. den midt-laterale tredjedelen. ( Shelbourne et al. 1991 , Thompson et al. 1993 , Smith et al. 2001 ).
Meniskene kan bli skadet gjennom akutte traumer eller langvarig overbruk. Delvise eller fulle rifter i den mediale eller laterale menisken er videre kategorisert i:
– Vertikale/langsgående rifter kan utvikle seg til bøttehåndtak
– Radielle/tverrgående rifter kan utvikle seg til papegøyenebb-rivninger
– Horisontale rifter kan utvikle seg til Flap-tears
Epidemiologi
Forekomsten av en meniskskade hos allmennlegen er estimert til 2 av 1 000 pasienter per år med et mann:kvinne forhold på 2,5:1 ( Belo et al. 2010 ). I en prospektiv kohortstudie i primærhelsetjenesten i Nederland ble 35 % av pasientene mellom 18 og 65 med en akutt kneskade diagnostisert med en meniskrift. I den samme studien hadde 11 % en kombinert ACL og meniskrivning, mens 9 % hadde en kombinert medial kollateral ligamentrivning og meniskrivning ( Kastelein et al. 2008).
Mens traumatiske rifter ofte forekommer i meniskens periferi og sees hos pasienter yngre enn 30, har mer komplekse og degenerative mønstre en tendens til å oppstå hos eldre voksne (Poehling et al. 1990) .
Det bør nevnes at meniskavvik sett på MR ser ut til å være ekstremt vanlige også i den asymptomatiske befolkningen.
I en studie av Beattie et al. (2005) 43 av 44 asymptomatiske individer med gjennomsnittsalder på 41,1 (aldersspenn 20-68) viste minst én menisk abnormitet.
27 individer (61,4 %) hadde abnormiteter i minst tre av de fire regionene i kneet.
Det er viktig å legge til at meniskrifter kan føre til kneartrose (OA), men kneartrose kan også føre til en spontan meniskrift gjennom nedbrytning og svekkelse av meniskstrukturen ( Englund et al. 2009 ). Mens forekomsten av meniskrifter er svært høy hos asymptomatiske individer, har Bhattacharyya et al. (2003) fant en signifikant høyere frekvens av meniskrifter hos personer med symptomatisk OA. På toppen av det, en studie av Hunter et al. (2006) fant en sterk sammenheng mellom meniskskade og brusktap .
Klinisk bilde og undersøkelse
En meniskskade kan forårsake smerte og ødem og et låsende kne under fleksjon og ekstensjon.
Sjansen for en menisklesjon øker i tilfelle pasienten er eldre enn 40 år og har lidd av et rotasjonstraume under vektbæring av kneet, noe som gjør fortsatt aktivitet umulig. Videre gjør en poppende følelse under traumer en menisk rift mer sannsynlig ( Wagemakers et al. 2008 ).
Ytterligere kliniske tegn og symptomer inkluderer ( Decary et al. 2018, Wagemakers et al. 2008 ), :
– Isolert medial eller diffus plassering av knesmerter
– Kneplager med progressiv utbrudd i degenerative meniskrifter
– Milde til sterke smerter mens du svinger på kneet under daglige aktiviteter eller sport
– Leddhevelse 12-24 timer etter traumer
– Ømhet i leddlinjen
– Redusert AROM
– Smerter i bevegelsesområdet
Fysisk undersøkelse
Shrier et al. (2010) hevder at den fysiske undersøkelsen for meniskrifter er annerledes enn diagnostiske tester ettersom meniskrenner er heterogene i naturen, for eksempel bakre vs fremre tårer. Derfor begrunner forfatterne at sensitivitets- og spesifisitetsverdier ikke bør stoles på for meniskskader, men valget av fysiske tester bør heller baseres på logikken som ligger til grunn for hvordan ulike tester belaster ulike deler av menisken.
En annen veldig vanlig test for å diagnostisere menisk tårer er Appley Test:
Andre ortopediske tester for å vurdere patellofemoral smerte er:
- Joint Line Tenderness
- Hoppskilt / Finochietto-test
- Thessalienprøve
- Eges test
- Duck Walk Test
- Sprett hjem test
ROLLEN TIL VMO OG QUADS I PFP
