• Underarm og hånd
• Kne, legg og fot

Pasientprofil

• Vanligvis 40-50 år (men også barn og eldre)
• Brudd i historien
• Kvinne > Mann (2–3:1)
• Øvre ekstremitet > Nedre ekstremitet (2:1)

Patofysiologi

Avtrekker

• Brudd eller kirurgi (40 %), kirurgisk median nervedekompresjon (30 %), traumatisk nerve- eller myelonlesjon, trivielt traume, idiopatisk
• Vanligvis ingen korrelasjon mellom alvorlighetsgraden av traumet og alvorlighetsgraden av CRPS

Kilde

• Genetisk predisposisjon ikke bevist, men antatt plausibel
• Sentrale smertemekanismer
• Dysfunksjon av vevhelingsmekanismer og vegetativt nervesystem

Smertemekanismer

• Perifer nociceptiv: nevrogen betennelse; frigjøring av substans P, økning i pro-inflammatoriske zytokiner – reduksjon av anti-inflammatoriske zytokiner
• Perifer nevrogen: nevral lesjon i CRPS 2
• Sentrale mekanismer: Kortikale forandringer, representasjon av berørte ekstremitetsforandringer i somatosensorisk cortex
• Produksjon: Utbredte autonome forstyrrelser; vegetative forstyrrelser; trofiske endringer

Kurs

Konstant. Uavhengig av tid på døgnet. Spontane eksaserbasjoner. Svært avhengig av individuelle faktorer. Tidlig ledelse øker sjansene for rehabilitering, flerfaglig ledelse for optimale resultater.

Historie

CRPS 1: Vanligvis traumer i historien, men også trivielle traumer som mulig årsak; iført gips i flere uker

CPRS 2: Kirurgi eller nevrale vevstraumer i historien. Vanligvis kort historie da diagnosen stilles relativt raskt av spesialist

• Konstante smerter med eksacerbasjoner
• Brenner
• Stikkende
• Verkende
• Dyp (muskler/bein 68%) > overfladisk (hud 32%)
• Svakhet
• Myoklonus
• Dystoni
• Temperaturforskjell
• Svette
• Misfarging av huden/overflatendringer
• Dysestesi
• Ikke tydelig assosiert med et spesifikt innervert område

Fysisk undersøkelse

Inspeksjon og palpasjon
Hudfargeforandringer, svetteforstyrrelse på det berørte stedet, atrofi, økt hår- og neglevekst, endringer i hudtemperatur, kontrakturer

Aktiv eksamen
Tap av styrke, begrenset ROM i affiserte ledd på grunn av ødem: i senere stadier fibrose

Funksjonell vurdering
Manglende evne til å lage en knyttneve, gangforstyrrelser, nedsatt finmotorikk

Nevrologisk
Motor: Tanggrep og knyttneve er svake; gripe gjenstander bare med visuell hjelp; skjelving; myoklonus og dystoni.

Sensorisk: Allodyni og hyperalgesi; sensorisk forstyrrelse (hyperestesi eller hypalgesi)

Passiv eksamen
PROM begrenset i berørte ledd

Ytterligere tester
Grafestesi: Tegnede former (tall, bokstaver) gjenkjennes ikke i det berørte området; Topunktsdiskriminering (TPD) økte i det berørte området; tegning av egen kropp: berørt lem avbildet i mindre størrelse

Differensialdiagnose

1. Revmatiske sykdommer
2. Betennelse (f.eks. post-kirurgisk infeksjon)
3. PAD
4. Tromboemboliske lidelser
5. Kompartment syndrom
6. PEP

Strategi

Individualisert gradert eksponering. Start tidlig behandling for å redusere risikoen for kronisk sykdom

Intervensjoner

• Reduser ødem
• Forklar smerte
• Erkjennelse: Gjenkjenne kroppsdeler på bilder
• Imaginære bevegelser: Bilde som viser en bevegelse og forestill deg hvordan du gjør den bevegelsen
• Speilterapi: Aktivering av speilnevroner påvirker frontal cortex
• Antiinflammatoriske, antinevropatiske, antioksidative legemidler, opioider
• Ryggmargsstimulering ved sterke kroniske smerter
• Ergoterapi
• Psykoterapi

1. Birklein, F., O'Neill, D., Schlereth, T. (2015). Kompleks regionalt smertesyndrom: Et optimistisk perspektiv. Neurology, 84(1), 89-96.
2. Dijkstra, P.U., Groothoff, J.W., ten Duis, H.J., Geertzen, J.H. (2003). Forekomst av komplekst regionalt smertesyndrom type I etter frakturer i den distale radius. Eur J Pain, 7(5), 457-462.
3. Furlan, A. D., Mailis, A., Papagapiou, M. (2000). Betaler vi en høy pris for kirurgisk sympatektomi? En systematisk litteraturgjennomgang av senkomplikasjoner. J Pain, 1(4), 245-257. doi: 10.1054/jpai.2000.19408
4. Geertzen, J. H., de Bruijn-Kofman, A. T., de Bruijn, H. P., van de Wiel, H. B.,  Dijkstra, P. U. (1998). Stressfulle livshendelser og psykologisk dysfunksjon ved komplekst regionalt smertesyndrom type I. Clin J Pain, 14(2), 143-147.
5. Harden, R.N., Oaklander, A.L., Burton, A.W., Perez, R.S., Richardson, K., Swan, M., Association, R.S.D.S. (2013). Kompleks regionalt smertesyndrom: praktiske retningslinjer for diagnose og behandling, 4. utgave. Pain Med, 14(2), 180-229.
6. Kolb, L., Lang, C., Seifert, F., & Maihöfner, C. (2012). Kognitive korrelater av omsorgssviktlignende syndrom hos pasienter med komplekst regionalt smertesyndrom. Pain, 153(5), 1063-1073.
7. Maihöfner, C. (2014). [Kompleks regionalt smertesyndrom: En aktuell anmeldelse]. Schmerz, 28(3), 319-336; quiz 337-318. doi: 10.1007/s00482-014- 1421-7
8. Maihöfner, C., Seifert, F., & Markovic, K. (2010). Komplekse regionale smertesyndromer: nye patofysiologiske konsepter og terapier. Eur J Neurol, 17(5), 649-660.
9. Marinus, J., Moseley, G. L., Birklein, F., Baron, R., Maihöfner, C., Kingery, W.S., van Hilten, J.J. (2011). Kliniske trekk og patofysiologi ved komplekst regionalt smertesyndrom. Lancet Neurol, 10(7), 637-648.
10. Moseley, G.L. (2004). Gradert motorisk bildemateriale er effektivt for langvarig komplekst regionalt smertesyndrom: en randomisert kontrollert studie. Smerte, 108(1-2), 192-198.